Søm og meg – 15 stasjoner i livet av en som hatet håndarbeid og ble til Stoffdronning

Jeg har alltid vært kreativ og glad i farger – jeg likte å måle, keramikk, sløyd, jeg var den som fant på nye spill. Jeg likte IKKE håndarbeid og jeg tok mange rare jobbvalg senere. Selv om alt av utdanning, arbeidserfaring og rare opplevelser er nyttig og aldri bortkastet, tydet ingen ting i livet mitt på at jeg en dag ville sitte med en nettbutikk med 9000 produkter innen søm. Ei heller som eier og driver av Sørlandets største symaskin- og stoffbutikk med flere ansatte. Hvert fall ikke at jeg ville flytte fra Tyskland til et annet land og blogge utenlandsk. Jeg trengte å finne noe jeg virkelig kunne brenne for. Et tema som ville oppsluke meg helt. Her er historien min om hvordan jeg ble stoffbutikk-eier, symaskinselger og kursholder.

1. 1983 – 5. klasse barneskole – håndarbeid
   Jeg var jenta som ikke fikk til noe. Som venstrehendt slett jeg med strikking og hekling. Andre strikket en hel Teddybjørn mens jeg leverte en brun lapp. Kampen fortsatte på symaskin, der jeg kun har minner om undertråd som røyk hele tiden. Det var kun stofftrykk jeg likte.

2. 1988 – Markise-blusen
   Foreldrene mine var veldig forundret da jeg ønsket meg sykurs til 16-årsdagen. Jeg var eneste ungdom blant voksne damer. Til lærerens store forskrekkelse sydde jeg skjorte av knall-oransje markise-stoff, med 8 forskjellige sorte knapper. Det gikk fint å sy, men var selvfølgelig ikke greit å ha på seg. Så klart endte det med at jeg aldri tok den på meg. La også symaskinen fra meg.
   
   
3. 1991 – Skole-dropout som ble møbelsnekker
   Mamma påstår at jeg valgte gammelspråklige gymnas som videregående skole fordi det var den eneste skolen i byen uten håndarbeid. Jeg husker at jeg tenkte Latin var et enkelt språk. Feil skolevalg førte til at jeg ble skolelei, fikk dårlige karakterer og til sluttet droppet ut midt i 2. år på VGS. På eget initiativ begynte jeg på siste mulige dag på yrkesfag tre-teknikk, og hadde 2 år i lære på bedrift etterpå. Håndverksyrker er ikke B-menneske-vennlige, så jeg la på ett år med fagskole formgivning – med beste karakterer i matematikk og fysikk.

4. 1995-2002 – en håndverker blir ingeniør
   Med stor interesse for møbler søkte jeg meg inn på Høyskole Ostwestfalen-Lippe for å bli diplom-ingeniør Interiørarkitektur. Jeg brukte nok en god del mer tid enn tenkt. Hele studietida jobbet jeg bl.a. flere år som studentisk likestillingsombud på Høyskolen, men også som vaskehjelp hos arkitekter og leger, hos McDonalds, i produksjon av fiskefôr og ikke minst på kino (sluttscenen av Ringenes Herre 1 er innbrent i hjernen min, da måtte vi åpne dørene). Etter at jeg var ferdig som student falt jeg i et dypt sort hull. Jeg var egentlig utslitt av faget, også gikk kjæresten fra studietiden fra meg midt i eksamen.

5. 2002 – 30-årsdagen – min første symaskin
   Jeg fikk ikke napp på jobb etter studiene, men kom meg ut av det sorte hullet i august. Bursdagen ble feiret stort og jeg ønsket meg symaskin av mamma og pappa. Med 155 cm høyde er det alltid noe som er for langt eller sitter dårlig, og råd til systue hadde jeg ikke. I følgeårene flyttet jeg flere ganger og brukte tiden min på jobber som gjorde meg ulykkelig, fordi jeg ikke passet inn eller ikke klarte å tilpasse meg.

6. 2004 – lærer eller Norge – en arbeidsledig mindre
   Tyskland har skyhøy arbeidsledighet og tyske arbeidsetaten betaler språkkurs og arbeidspraksis i utlandet til ettertraktete arbeidsledige for å få dem ut av statistikken. Siden jeg roter til min søknad til universitetet for å studere påbygg lærer tre-teknikk og fysikk, går jeg for «Norsk for håndverkere» og reiser til Norge etterpå. I språkkurset i Flensburg blir jeg kjent med nåværende samboer, men vi kommer ikke sammen før etter at vi har reist til Norge. Jeg bor i Ålgård, han i Kristiansand og hver gang jeg ringer er det regn hos meg og sol hos han. Jeg bestemmer meg å flytte sammen med han i Vennesla. Ender opp med å jobbe som snekker i en trevarefabrikk i noen år, før B-mennesket i meg vil gjøre noe annet.

7. Slutten 2008 – bestevenn symaskin – jeg blir en quilter
   Jeg var utbrent av feil jobbvalg og arbeidsledig. Min bestevenninne kom hjem fra Canada med et håndsydd regnbue-teppe i bagasjen. Samtalen gikk som fulgt:
   Jeg: *fallinlove* «Ååååhhhh, sånn en vil jeg også ha!»
   Hun: *lettsnippete* «Da kan du jo sy deg en.»
   Jeg *trassig*: «Pffft, da skal jeg sy meg EN!»
   Jeg gikk i gang, meldte meg inn i tyske Patchwork-forum, handlet basis utstyr i jula, lånte alle quiltebøker biblioteket hadde og satte i gang. 18. januar 2009 ble mitt første barneteppe ferdig. Det ble 2 store tepper til meg og mannen og lidenskapen var vekket.

8. 2010 – depresjon, en innsikt og en reddende hobby
   Igjen hadde jeg gått i fella med å plukke en jobb jeg ikke var egnet til, kanskje for å få bekreftet at jeg snart avsløres og man finner ut at jeg egentlig ikke kunne noe – noe som fulgte med siden tiden på gammelspråklig gymnas. Jeg fikk depresjon og vurderte å hoppe foran en buss eller fra en bro. Hjernen min begynte å vifte det røde flagget og jeg klarte å få en time hos fastlegen som ikke bare meldte meg øyeblikkelig syk, men sendte meg også videre til psykolog. Samtaleterapi og boka «Sjef i eget liv» var til stor hjelp. I tillegg sydde jeg meg frisk igjen med hjelp av fargerike stoffer og deltidsjobb i et stoffvarehus.
   
   
9. 2011 – quilte-galskap blir til Quiltekunst
   All fritid ble brukt på lappesøm, jeg sugde til meg kunnskap og prøvde en teknikk etter neste. Behovet for noen stoffpakker som ikke fantes i Norge gjorde at jeg bestemte meg å importere dem og selge de selv. Med lånte feriepenger fra samboeren satt jeg i gang. April 2011 gikk Quiltekunst online – en nettbutikk med Jelly Rolls, Charm Packs og Layer Cakes. Sted: Ei IVAR-hylle og et lite skap i kjelleren.
   I årene som fulgte vokste lagerhyllene inn i gjesterommet og videre til uthuset, mens jeg fortsatte å jobbe i stoffvarehuset.

10. 2014 – nedbemanning + lagerbehov = Stoffdronning
    Jeg skulle nedbemannes og søkte jobber. Fant fort ut at over 40 blir man ikke engang invitert til de samme jobbene man fikk da man var under 40.
    I tillegg trengte jeg et ekstern lager til nettbutikken, det var fullt hjemme.
    En bekjent av meg sa: «Du kan jo åpne en stoffbutikk!».
    Jeg sa: «Er du gal, ALDRI i livet skal jeg åpne en stoffbutikk!»
    Søket etter lager nærmet seg mer og mer sentrum. 10. juni 2014 åpent det som var Quiltekunst før under navnet Stoffdronning sine dører til byens nye stoff- og symaskinbutikk midt i sentrum i Kristiansand.

11. 2017-2019 – ikke alle ideer er like gode
    En dag småkranglet jeg og min ansatt og hun sa litt sur «Jeg skal finne meg en jobb i nabobyen!». Jeg sa på impuls «JA, kult! La oss åpne en håndarbeidsbutikk i nabobyen!». Dagen jeg signerte leiekontrakten for en stoff- & garnbutikk i nabobyen fikk jeg beskjed at jeg måtte flytte med butikken i Kristiansand fordi hele kvartalet skulle rives. Jeg gikk fra en rigging og nyåpning av ny butikk til neste byggeplass med flytting og nyåpning av Stoffdronning. Etter første regnskap for 2019 måtte jeg innse at jeg ikke hadde krefter, penger og interesse til å drive 2 vidt forskjellige butikker og en nettbutikk. Etter kun 1,5 år la jeg butikken i nabobyen ned – feilen kostet meg flere hundretusen kroner som Stoffdronning betaler ned på i noen år til.
    
    
12. 2020 – ansvaret bedøver kreativiteten
    Corona kommer, noen permitteres og resterende av oss jobber veldig mye. Jeg blir bevisst på hvor mye ansvar jeg har for økonomi og ansatte. Administrasjon opptar en stor del av dagen min og jeg føler meg hverken kreativ lenger, ei heller har jeg fritid. Det å ikke kunne klemme kunder, det å holde avstand – det er ikke meg og jeg tar det veldig tung. Lysten til å drive stoffbutikk er så å si borte og jeg har ikke sydd på evigheter.
    
    
13. 2021 – en venn med et forslag – eller en spinnvill idé
    Lokalet vi er i, med 2 etasjer med mange små rom i underetasjen, viser seg mer og mer som uegnet, og veldig tungvindt for nettbutikken og dyr i drift. Jeg begynner å se etter noe annet, til tross for at leiekontrakten varer i 2 år til. Eneste stedet jeg kunne tenke meg er under bygging og blir altfor dyrt å leie. En venn med egenkapital kommer med den ville tanken om at vi kunne jo gå sammen og kjøpe det. Etter et halvt år med planlegging, utallige møter med byggherre, megler og banken kjøper vi sammen et lokale Stoffdronning skal eie. Nå er jeg stukk liksom, til da kunne jeg alltid si at om jeg ikke orker mer kan jeg legge ned – nå skal jeg holde på i 20 år til.
    
    
14. 2022 – vi flytter igjen – og jeg er redd
    Mars 2022 åpner vi i lokaler som er planlagt for oss i over et halv år. Det er det skumleste jeg har gjort i livet mitt. Det er spinnville summer i bildet og jeg er livredd for å være konkurs i morgen eller dagen etter eller dagen etter de. Det finnes så mange som gikk i den fella – bli for stort, tar vann over hodet.
    Men det nye lokalet gjør også noe med alle oss som jobber i Stoffdronning – den gir oss arbeidsglede av å ha alt nytt rundt oss, mer fokus på symaskiner, god plass og alt på en flate. 2 måneder etter flytting er endelig kontoret mitt også ferdig ryddet og klar til å jobbe med onlinekurs derfra.

15. I dag – kampen om å vinne lidenskap tilbake
    Nå er jeg endelig klar til å skrive Stoffdronnings historie videre. Lidenskapen for faget er tilbake. Jeg vil ikke være redd for at dette er for stort for meg lengre. Jeg vil videreutvikle både Stoffdronning og meg selv. Jeg er klar for å byr på meg selv igjen, som før, der jeg delte kunnskap med alle som ville. Bloggen er første steg, det kommer flere nyhetsbrev. I tillegg til å jobbe mer i butikken skal jeg jobbe med live-kurs.