Hverdagslykke på en tirsdag

Varebil på Uggerby Strand

Å glede meg eller og være fornøyd med resultatene mine ligger ikke akkurat i mine gener. Jeg har lettere for å se alt det jeg ikke rekker og alt som ikke blir ferdig. Det er jo noe av det som driver meg, det å skape og bygge noe hele tiden. Er prosjekter ferdig har jeg knapt tid til å glede meg over det, for jeg skal jo videre til neste. Det er så mye som skal gjøres. Derfor er det viktig å holde fast på noen stykker hverdagslykke – de er så lett å glemme.

Tur til en danske leverandør

En kjapp tur til en leverandør i Danmark sto på planen. Dem har åpent hus i forbindelse med en messe 2 ganger i året. I år rekker jeg ikke messen fordi jeg har bursdag den helgen – 50 år skal feires stort med familie og venner. Leverandøren har et fint lager, men nettbutikken er ikke særlig brukervennlig. Spesielt ikke om man har lyst på noe nytt eller stoffer som ikke bare er jersey. Derfor bestemte jeg meg for å ta en dagstur.

Om bord på Superspeed

En dagstur til Danmark betyr opp kl 6.30 og være nede ved ferja i Kristiansand kl 7.30, ikke min yndlingstid. Ferja fra Colorline går kl 8.
Om bord har jeg faste rutiner – noe som utviklet seg av seg selv.
Jeg reiser minst 4 ganger i året den veien de siste 18 årene.

Rutinen er enkelt: jeg setter meg, får i meg en bagett med reker og en cola (så snart restauranten åpner). Etterpå en tur gjennom TaxFree (fikse røyk til samboeren og noe annet til meg selv – i alle fall om jeg er borte i mer enn 24 timer). Så går jeg med quilten min og legger meg i en trappe-oppgang for å sove.
Bare at jeg ikke fikk sove denne gangen fordi båten var fullt av skrikende unger og jeg frøs veldig. Ikke noe hverdagslykke der altså.

Tur gjennom Danmark

Båten var punktlig i land kl 11.15, og jeg kom meg ut helt okay. Det som er fint med den turen er at det kommer 1,5 time landevei etter en time med autobane. Jeg var heldig med både været (sol og blå himmel) og trafikken. Å kunne slappe litt av i bilen ved å kjøre på landevei – la hjernen komme til ro og tenke nye tanker, det er noe jeg setter veldig pris på. Blir litt lykkelig av det.

3 timer hos leverandøren

Det er det jeg har til rådighet: litt over 3 timer. Det betyr at jeg legger inn en ordre i nettbutikken før jeg reiser – med ting som vi skal ha påfyll av og som jeg klarer å finne frem til i den rotete nettbutikken. Da slipper jeg å bruke tid på lager med å plukke det selv.
De første 15 minuttene går gjerne med prat, før jeg tar meg en runde gjennom hele lageret bare for å se.
Mange meter med stoff altså, pent stablet etter typer og farger.

Stoffruller på et lager i en lang hylle.
Mange meter stoff på leverandørens plukklager

Jeg fikk plukket det jeg hadde på listen, pluss litt ekstra. Melert Isoli/ ribb/ bomullsjersey. Kraftig kordfløyel og Babycord. Påfyll av ensfarget ulljersey og noe mønstret ulljersey. 2 ruller med imitert skinn (nougat er påfyll, grå er nytt). 30 m ruller er TUNGE og ikke lette å håndtere – egentlig et mareritt.
En del nye digitale bomullsjersey til barn og voksen.
Så sto jeg over pels fordi jeg ikke vill ha mer enn en palle – må spare.
Men jo, 2 ullstrikk, de kan jeg ta med. Og 5 bukseull. Hm…er 2 paller likevel.
Hverdagslykke er da å få helt uforventet en palle spandert fordi jeg feirer 50 år. Ja, da var det plass til pelsen i tillegg (hvordan vi skal få plass i butikken, ingen anelse). Ah, og noe quiltet stoff med nylon/vatt/nylon til vest eller fôr ble også med.

Prisutvikling

Alt blir dyrere, det var jeg klar over. Vi snakket litt om frakt og hvordan den har utviklet seg. Palle fra Danmark til Norge ligger nå på ca. 4500 norske kroner. Det er derfor jeg vil helst presse mest mulig stoff på en pall.
Mens en container med stoff fra øst ligger på den nette summen fra 32.000 til 50.000 NOK.
Jeg måtte dessverre stå over isoli og french terry med digitaltrykk. Innkjøpsprisen ble uforsvarlig høy og dermed utsalgsprisen helt surreal.
Vi får nok venne oss til at vi må velge bort noe.

Uggerby Strand – litt hverdagslykke

3 timer er ikke mye og kl 17.15 måtte jeg reise tilbake til Hirtshals for å bli med kveldsferja hjem – som går kl. 20.45.. Å ha nok tid og dagslys nok for å ta en liten avstikk til Uggerby Strand er gull. Stranda er bare ca. 8 km fra havna. Det som er spesielt er at man kan kjøre med bilen helt opp til vannlinja.

Hverdagslykke er å være med varebil på Uggerby strand med havet bak.
Dagens fineste 10 minutter – å stå med bilen ved stranda (når jeg kommer er det stort sett fjære – nesten alltid, samme hvor :-))

Å kunne stå der, utenfor bilen og ved havet, det er noe av det fineste jeg vet. Det er ikke så mye folk der heller. Det er kun en liten parkeringsplass oppe med et sommeråpent toalett. Camping er ikke tillatt.

En liten pustepause på vei hjem.

Det gir meg ro å være der, men det er sjelden det klaffer. Årstid, vær og klokka må gå sammen.

Veien fra Uggerby Strand til havna

Enda et stykke lykke. Det er nemlig ikke samme vei jeg kjører fra stranda til havna. Det er en liten smal vei gjennom skog og mark. Hastigheten er lav og jeg får ro. På den tiden av kvelden er det heller ikke mye folk der, sjelden jeg har sett noen andre biler eller sykler (den perfekte veien for å sykle nemlig).

Hverdagslykke er en bil på asfaltvei som kjører gjennom skog og mark.
På vei fra Uggerby Strand til Hirtshals Havn

Superspeed hjem – et stykke lykke til

Jeg har aldri vært så heldig som den kvelden. Man kan nå kjøpe seg ‘forkjørsrett’ på båten, da er man blant de første som kjører ut. Det betyr at jeg havner nå stort sett på mellomdekk – der hvor man kjører opp og er blant de siste som kommer ut. Jeg kjører inn – det er 2 plasser ledig på rampen til mellomdekk. ‘Faen’ tenker jeg. Da er jeg nemlig virkelig den siste bilen som kommer ut av båten. En bil må rygge fordi det ikke er langt nok der den sto. Det blir en ledig plass igjen, helt innerst. Matrosen peker den veien. Jeg ler og sier «Bilen har lengde 2, du er jo optimistisk». Matrosen som står helt innerst vinker av og det utrolige skjer.

Mellomdekket heises opp uten meg – og jeg er den bilen som kjører inn på vanlig dekk helt frem. Jeg har ALDRI i løpet av de 18 årene jeg jevnlig har tatt ferja stått såpass langt frem (strengt tatt kjører jeg nesten aldri i hovedsesongen heller, men pytt). Jeg er faktisk nokså overveldet.

Biler på en ferje på fremkanten.
Helt foran på Superspeed til Kristiansand

Jeg blir så glad av dette at jeg bestemmer meg for å booke bord på restaurant og få meg noe mat fra buffé-en. Tingen er nemlig det at på sånne dagsturer får jeg for lite mat i meg på dagtid.

Jeg spiser sjelden på restauranten helt foran på båten. Om det bare gynger litt blir jeg fort litt svimmel – og restauranten er dessverre det stedet som er mest utsatt for det. Så jeg orker ikke å betale for at jeg muligens ikke engang kan sitte der fordi det er bølger. Speilblank sjø denne gangen ga meg en koselig middag med meg selv.

Ankomst i Kristiansand

For første gang ser jeg hvordan vi piler oss inn mot rampen – det føles at den detter på bilen på vei ned, men på magisk vis passer det helt perfekt.
Min bil er den tredje som ruller fra ferja. Jeg er såpass lykkelig at jeg gliser fra øre til øre og roper ‘god kveld’ ut av vinduet mitt til tolleren (som heldigvis bare kikket rar, men ikke stoppet meg.).
Det føles helt vidunderlig å ha opplevd. Nok til at jeg føler behov for å holde dagen fast, selv om jeg vet at det er nokså slitsom og at dagen etterpå er nokså ødelagt fordi jeg er så trøtt.

Hvorfor jeg ikke har med stoffene i bilen

Hvorfor jeg ikke ta med stoffene med engang?
Norge er ikke EU, kun EØS. Prisen vi betaler for det er at varer må fortolles UT av EU – det må skje der de forlater landet og INN til Norge (ved ankomst). Også er det transportøren som må fortolle dette. Og transportøren er i dette tilfelle ikke jeg som har det i bilen, men Colorline som har bilen med stoffene på båten sin. Det høres lettere ut enn det er.

Fortolling av medbrakte varer som bedrift

Jeg må sende faktura med fortollingsinformasjon til ColorCargo. Helst dagen før avreise.
Alle stofftype har et tolltariffnummer, i tillegg må det med vekt, meter og sum per tolltariffnummer. Størrelse av levering går ut fordi det ligger da i bilen og ikke på en pall.
Det har jeg logisk nok ikke tid til ved dagsbesøk. Om jeg ville ta det med «drop in» er det ekspress-fortolling og ekstra dyrt. Og la meg si, dem er absolutt IKKE glad i deg om du gjør det. Det har jeg gjort engang fordi jeg ikke var klar over det. Noen år senere skjedde det igjen fordi jeg hadde helt glemt det.
I tillegg til at jeg må i Hirtshals inn til ColorCargo for å gjennomføre ut-fortolling, må jeg innom tollvesenet ved siden av og få et stempel på at dem godkjenner – så inn hos ColorCargo igjen.
Ved Tollvesenet kan det gå sykt mye tid, timer faktisk, avhengig av hvor mange lastebil-sjafører som venter på sine papirer.
ColorCargo Danmark sender så papirene videre til ColorCargo Norge i Bergen, som gjennomfører INNfortolling til Norge.

Det er en tung og komplisert prosess som koster veldig mye tid, derfor foretrekker jeg nå å få stoffene levert. I tillegg kjøper jeg nå stort sett for mye for å få alt med i bilen uansett.

Å diskutere lønnsomhet av den type turer er ikke vits. Så klart er det ikke lønnsomt å være en hel dag borte fra jobben. Jeg mangler en hel arbeidsdag som må hentes inn på kvelder i neste uke. Ikke alt kan kjøpes via nett og noen skatter finner man kun på leverandørens lager.

3 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Samtykkestyringsplattform av Real Cookie Banner