Hvem er jeg uten tingene mine?

Som medlem i “The Content Society” er jeg så heldig å bli kjent med andre (tysktalende) bloggere. Judith fra Sympatexter har lagt opp til en blogparade. Det betyr noen har et tema å blogge om og andre bloggere tar opp temaet og skriver sitt eget innlegg.
Det var Uli Pauer – en coach som driver med opprydding av type ‘decluttering’ – som spurte “Hvem er jeg uten tingene mine?” Har du tenkt over det?
Her i huset ble det en god diskusjon, la meg fortelle om det.

Alt er borte – og nå?

Samboeren og jeg tok utgangspunkt i at huset brenner ned. Da er alt borte. Gjør det egentlig noe? Utover stresset å kjøpe inn alt mulig nytt for nytt bosted? Hva er det vi ville savne mest?
Samboeren har f.eks. samlet på ølglass i mange år før vi kom sammen. Glassene står i samle-vitriner i kjellernedgang. Det er mange minner forbundet med det. Men som han selv sier, er alle glass borte er det en lettelse. Han har fremdeles minnene, mens han slipper avgjørelsen hva som skal gjøres med glassene som egentlig kun tar plass. Han endte opp med at det kun er et håndfull ting som virkelig ville smerte å være uten.

Og jeg selv? Jeg er jo samme person samme hvor jeg er, med eller uten tingene mine.
Jeg er ikke noen minimalist, selv om jeg mer enn gjerne rydder og gir bort. Iblant føler jeg meg belastet av eiendelene mine og kvitter meg med noe igjen. Men så kommer nye ting. Stoffer jeg ikke kan leve uten, bomkjøp av ting jeg tror jeg trenger for et sunnere liv (Sodamaskin? Spiralkutter?).

Jeg er ikke en hoarder, men jeg liker å ha et privat lager med forbruksting. I mange år var det billigere å ta ting med fra Tyskland enn å handle i Norge. Og noen ting jeg er vant til finnes jo ikke i Norge. Å handle er jeg ikke glad i i utgangspunkt. Derfor er det enklere å kjøpe 4 dusj-gel en gang enn 4 ganger en.

Et nytt start – med nye ting?

Samboeren og jeg diskuterte litt om utfallet av ‘alt er borte’. Det som vi ville føle mest belastende er å starte på nytt med ingenting. Det ikke er lett å føle seg hjem hvor som helst uten å ha noen eiendeler med seg.
Vi liker bedre ‘Du har en time før du må forlate huset. Du kan ta med så mye du kan få inn i bilen’. Kattene skal jo med og nok klær for noen dager. Så en tur gjennom eiendelene for å sjekke hva som er MEST VIKTIG. Og det er her vi syntes det var mer gøy. Nemlig å faktisk gå å se hva vi ikke vil være foruten – ting som er viktige for at vi har det bra. Betyr jo ikke at vi ikke har det bra uten, men mye lettere.

Men så klart, til syvende og sist er det livet som er mest viktig. Jeg bærer heller samboeren og kattene ut av det brennende huset enn mine yndlingsbøker…

Bøker – min lidenskap

Jeg elsker å lese! Sånn har jeg alltid vært og heldige meg har hatt arbeiderforeldre som selv om de ikke skjønte det likevel støttet meg. Et liv uten bøker er en dårlig en, det er jeg veldig sikker på. Kan heller leve uten data enn uten bøker.

En bokhylle med tre ganger tre felt som inneholder fantasybøker i papir.
75% av papir-bøkene mine. Herunder er det en rad til. Pluss noen kokebøker

4 av de 9 plassene i hylla på bildet hører til min yndlingsautor Tamora Pierce. Kun halvparten eksisterer som e-bok og det vil være en vanskelig sak å igjenskaffe bøkene. Så ja, uten noen av disse ville jeg føle meg litt lost.

Jeg leser hver dag, papirbøker og e-bøker. Kindle er en stor berikelse synes jeg, selv om jeg aldri trodde at jeg kommer til å si det. Likevel kan det skje at jeg tar med en papirbok på reise. Jeg er en av disse rare menneske som kan lese den samme boka ørten ganger. Jeg finner noe nytt hver gang, gleder meg over de samme tingene, gråter på de samme stedene. Yndlingsbøkene er som bestevenner, de beriker livet mitt.
Andre bøker leser jeg engang og så gis de videre. Og så er det disse faktabøkene som venter på dager jeg er våken og klar til lære noe nytt. Noen burde jeg nok endelig gi fra meg, en vakker dag.

Stoffene mine

Et åpent veggskap med brettete bomullsstoffer i spreke farger.
Patchworkstoffene – 1/3-del. De blir liksom ikke færre, kun mer og mer.

Å samle på stoffer er en annen hobby enn å sy – det er vi som syr enige om. Ville jeg kunne være uten alle? Ja og nei. Jeg ville nok føles en del fattigere – av å miste noe som gir meg glede. Er jeg veldig langt nede blir jeg bedre av å ta ut stoffer og klappe litt på de. Er alt borte ville jeg nok bygge et nytt sortiment uansett. Så ingen minimalisme her, heldigvis.

Min konklusjon

Jeg er jeg – uansett hvor mange ting jeg har, lite eller mye. For mye eiendeler gjør meg ulykkelig, for mange også.
Uten hobby stoffer og søm vil jeg ikke være. Den har gitt meg ro i hverdagen og vært med i en viktig del i livet mitt.
Jeg er stolt at jeg har kommet så langt at jeg har råd til å kjøpe det jeg ønsker meg. Med eller uten sparing. Og enda stoltere at jeg ikke trenger å kjøpe alt jeg har lyst på.

Og du? Hva kan du ikke leve uten? Legg gjerne inn en kommentar.

1 comment

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Cookie Consent with Real Cookie Banner