7 grunner til at jeg elsker å sy

«Ååå…en sånn en vil jeg også ha!» – å sy et fargerikt lappeteppe – det var i 2009 jeg startet et langt og lykkelig sy-liv som omfatter både quilting og søm av klær og vesker.

Mental helse – å sy holder meg frisk

Jeg har sydd meg ut av en depresjon. Å sy holder meg i psykisk balanse. På tunge vanskelige dager kan jeg sette meg ned noen timer på det lille syrommet mitt og blende livet ut. Ta på stoffer, rydde litt og sette nye fargeglade prosjekter i gang. Siden jeg er selvstendig, har jeg egentlig ‘ikke-eksisterende’-fritid. Jeg blir jo aldri ferdig med jobb, det er alltid noe regnskap, eposter, henvendelser og forespørsler. Det er alltid vedlikeholdsbehov i nettbutikken og ikke minst markedsføring.
Søm generelt gir meg en følelse av mestring når jobben ikke klarer det. Jeg kan til og med få sjelefred iblant av å sprette opp noen feilsydde sømmer…

En dritt dag på jobb? Overdrevent lyst til å ikke gjøre noe som helst? Jeg digger å kunne gå inn på sy-kroken og koble ut hjernen – selv om det bare er en time. Sette telefonen på lydløs, slå av PC og rydde litt i stoffene. For og så finne frem noen nye eller påbegynte prosjekter og bare bli slukt opp i lyden av maskinen, og i å sette sammen noen stoffbiter til noe jeg kan bruke. Plutselig er tiden gått, jeg var i en flow og har ikke tenkt på noe annet enn å kose meg og ha det fint med meg selv.

Gleden av å lage noe

Glede og frustrasjon ligger tett ved siden av hverandre – det gjelder vel enhver hobby. Jeg har alltid vært den kreative som vil gjøre noe med hendene. Hvor tilfredsstillende er ikke det å produsere noe med egne hender som kan brukes etterpå til noe fornuftig. Om du har nok i garderoben selv kan du sy til andre eller selge overskudd. Har du sydd og quiltet nok tepper kan du sy for flere veldedige formål. Det finnes «Tepper som varmer» – tepper til langstidssyke barn og ungdom i norske sykehus, «Days for girls» syr faktisk månedsbind, prosjektet med luer til nyfødte (husker ikke navn, men vil gjerne sette lenke om du vet).
Min teori er at jo mer vi jobber i yrker der vi sitter mye foran datamaskin, jo mer trenger vi motpolen – en hobby der vi lager noe med hendene våre.

Å sy klær gir meg en unik garderobe

Jeg husker ikke hvor jeg leste det, men kvinner passer kun 20% av industriens klesproduksjon. OMønsterene er også tegnet til en gjennomsnittsstørrelse på 168 cm. Jeg er 155 cm og nokså kvadratisk. Jeg kan sy genser der armlengden passer, der halsutringningen er pent og ikke la puppene dette ut. T-skjorter der lengden stopper over rumpa og ikke knapt over knærne. Jeg slipper pølsekjoler og potetsekk-kjoler. Jeg kan sy klær i spreke farger og motiver som gjør meg glad og som er romslig nok for mine behov. Jeg kan sy yndlingsgenseren i 5 farger uten at den blir kjedelig. For min del er det nesten fortere å sy klær enn å gå og kjøpe noe – ingenting er verre enn å prøve masse tøy, ei heller har jeg lyst å surfe timevis på nett og lete etter noe jeg ikke vet om passer.

Det er lett å lære seg og sy

Alt er lett når man kan det, men det skal ikke mye til for å lære seg og sy. En enkel god symaskin, tråd, saks og litt stoffer, så er man i gang. YouTube er kilden for alt av tutorials – alt fra å tre maskinen til å lære seg alt man trenger eller ønsker. Det er mange gratis tutorials på alt av søm under himmel og jord. Det er også mange aktive sygrupper på Facebook der man kan spør andre syglade mennesker om hjelp døgnet rundt. Det er et stort sy-felleskap der ute, hvor folk er mer enn villig til å dele kunnskap med hverandre.

Sømprosjekter kan være super enkelt eller veldig avansert. Har jeg lite tid, finner jeg meg et prosjekt som tar lite tid slik at jeg rekker å bli ferdig – f.eks. et handlenett. Har jeg god tid kan jeg plukke prosjekter som går over lang tid og blir noe stort – som f.eks. Citysampler fra Tula Pink, som fremdeles ikke er quiltet.
Det som var 4 stoffbiter for en time siden, er nå blitt til en ny T-skjorte jeg har behov for i morgen. Det som er så greit, er at det kan mekkes sammen kvelden før.
Det er det som er så gøy.

Jeg får hjernetrim mens jeg syr

Det trengs litt ro for å regne ut hvor store noen blokker må være for å oppnå resultatet jeg ønsker. I patchwork regnes det mye med inch. I starten er det krevende og ikke logisk i det hele tatt. Å dele 1 inch i 8 deler? Hvem fant på det? Men gurimalla så mye enklere det er å sy nøyaktig! 1 inch gir 8 stykk 1/4-inch og det er mye lettere å treffe og regne med en å skvise 10 mm i 1 cm og styre med 7 mm sømmonn.
Jeg elsker at jeg får brukt matte i det ekte livet med synlige resultater. Og jeg elsker at hodet trenger å finne løsninger for allverdens rare søm-problemer.

Å sy blir aldri kjedelig

Det finnes et hav av kule oppskrifter og mønster. Nye materialer kommer hele tiden – til hobby som kork og vaskbar papp, mesh til vesker eller nye typer imitert skinn. Innen bekledning skjer det også mye hele tiden. Resirkulerbart dongeristoff, stoff som skifter farge, stoffer med 2 rette sider. Nye teknikker, noen ting jeg aldri har prøvd. Om man ikke finner noe, er det jo bare å ta en tur til et syrelaterte nettverk – sjekk ut hva som prates om på ‘Vi Sygale’ eller ‘Quiltesiden’ på Facebook. Halve dagen har fort gått til å se på inspirasjonsbilder.

Søm er en bærekraftig hobby

Ikke minst er søm en bærekraftig hobby. Det er ikke en grunn for meg til å sy i utgangspunktet, men likevel. Det er kanskje ikke det beste lenger å si at jeg ikke er all verdens opptatt av miljøet (utover sortering av søppel, mindre matkasting og et lav forbruk – som jeg er oppvokst med). Det er ikke å stikke under en stol at det å kunne reparere tøy og andre ting er en fordel. Å kunne fikse det som er ødelagt hjelper til et lengre liv av mine eiendeler, og jeg slipper å kaste og kjøpe nytt for tidlig. Pluss det forlenger livet av yndlings-buksa betraktelig.

——————-
Innlegget oppsto som ukas oppgave i Sympatexters The Blog Bang. Syblogg.no finnes fordi jeg er glad i søm og fordi jeg ønsker å dele og bygge meg selv som ekspert.
Men HVORFOR jeg er glad i å sy, vet jeg ikke. Jeg gjør det bare. Har endt opp med å sy altfor lite i det siste.

Hvorfor er DU glad i å sy? Del gjerne med meg i kommentarene!